Finner ikke noe teknisk i selve motivet som kunne bli annerledes for at dette skulle ser bedre ut. Du er nært og fikk du dokumentere et øyeblikk av det dagllige livet til barna med en bra komposisjion og fargetone.
Om jeg skulle i det helle tatt si noe som kritikk måtte si at på motivet ser ut at barna tar en pause av det de driver med ellers..å samle resikulebart avfall ...men jeg regner at pausene skjer veldig ofte og at barna holder på hele dagen...og dette er også et speil-bilde av deres virksomhet.
Et veldig bra dokumentar serie og bilde om fatige barn i Phnom Penh.

Herlig bilde. Passe kaotisk. Flott repotasjebilde og fin svart-hvitt.

mvh. olav

Takker for kommentarer, det er godt å få bekreftet at mitt dokumentasjons / reportasjebilde treffer.

Mvh
ODP

Jeg skal ikke si så mye om bildet, som jeg forøvrig finner interessant og illustrerende og teknisk godt gjennomført.

Det jeg begynte å undres på hva hvorfor jeg i det hele tatt lar meg forføre av bildet. Det er en gjeng unger som sitter og står, og jeg elsker bilder av mennesker - men er det noe annet? Kan Ken Rockwell ha rett i at oss rike middelklassefotografer (og alle i norge er minst det) tar svarthvittbilder av fattige mennesker og at det i seg selv har blitt en klisje? Eller kanskje det rett og slett er annerledesheten fra vår egen hverdag som gjør at vi ser så nøye på bildene?

Det samme bildet av noen unger i Norge, med parkdresser og lett henslengt over et huskestativ, ville det vært interessant å ta bilde av?

Jeg har en overbevisning om at det burde la seg gjøre å ta bilder av helt normale norske situasjoner _også_ og fått dem til å fremstå like intressante som et bilde av gatebarn i langtvekkistan. Men jeg er ikke i stand til å gjøre det selv. Og det irriterer meg at jeg ikke klarer det.

Eller kanskje det ikke er meg som fotograf, men meg som betrakter det er noe feil med.... jeg skulle likt å vite mer om det.

Takker Roy Helge for innspill.
Selvfølgelig kan man ta sorthvitt bilder av mennesker hvor som helst i verden, rik eller fattig. Jeg bruker både farger og sorthvitt, avhengi av hva jeg ønsker å formidle.
Min kone og jeg reiser veldig mye i Indokina, det du kaller ”langtvekkistan”, hvor vi er engasjert i barn og ungdoms skolegang og fremtid. Derfor bruker jeg også kamera til å formidle de inntrykkene, både negative og positive, som vi sitter igjen med fra den delen av verden. Indokina og norsk natur er mine viktigste foto objekter.
Det finnes mange gode bilder av barn og voksne på foto.no, hvis du leter litt. Jeg kan anbefale deg ”Silje Alice Tomren” hun har noen fantastisk gode barnebilder også i sorthvitt.

Mvh
ODP

Et flott "tablå" med mange ulike ansiktsuttrykk. To synes å ha funnet "skatter", mens to andre ser mellomfornøyd ut. Kunne kanskje ønsket litt mere luft i bunn, men snapshot som dette kan vel være vanskelig å komponere som man ønsker.
Mvh Knut

Hei Knut
Takk for kommentar både på det tekniske og innhold.
Jeg setter pris på kommentar også på innholdet, så jeg vet om jeg har klart å formidle det jeg ønsket.
Jeg ser helt klart at bildet er litt trangt i underkant, men årsaken har du allerede plassert helt riktig.
Et bilde som har et buskap, formidler dette maksimalt når det tekniske er på plass.

Mvh
ODP